Klarspråk for folket
Det har stått en del om klarspråk i norske medier i det siste. Du har kanskje fått med deg overskrifter som: «Kommunen forenkla språket i søknaden – det sparar dei 12.000 kroner i året på», og «Forstår du ikkje breva du får frå offentlege organ? Då kan du klage»?
Dette handler om klarspråk, et nytt slagord i offentlig og privat sektor.
Men hva betyr det egentlig? Vel, for å forklare det med klarspråk: Det betyr at du får frem det du vil si på enklest mulig måte. Da finner leserne det de trenger, forstår det de leser og kan bruke informasjonen.
Den nye språkloven fra 2022 er med på å fremme dette. Her er det nemlig en paragraf som pålegger det offentlige å skrive klart og tilpasset mottakeren. Språkrådet er blant dem som viser sin begeistring for dette steget mot et klarere og mer brukertilpasset språk.
Men hvordan skriver vi klarere?
Det første du må tenke på, er hvem leseren er og hva som er formålet med teksten. Når du vet det, skriver du direkte til leseren, forenkler tunge formuleringer og deler opp teksten slik at informasjonen er enkel å finne. Korte setninger og punktlister gjør susen her.
Har du noen eksempler, spør du? Det har vi mange av. Her kommer en bit av en leiekontrakt:
«Ved eventuelle krav om lovpliktige forsikringer vedrørende de leide aktiva, er Kunden, som leietaker, forpliktet til å tegne slike forsikringer for egen regning og risiko.» Hæ?
Hadde du kanskje foretrukket: «Hvis loven sier at det du leier må være forsikret, må du tegne og betale for slik forsikring selv.»?
Den første versjonen må leses et par ganger for å få tak i hva de egentlig prøver å si, mens den andre snakker direkte til deg på en grei og enkel måte. Er du så uheldig at du må lese en hel slik kontrakt, tenk hvor mye tid du vil spare med klarspråkversjonen. Og tid er penger, sies det.
Et annet eksempel er kommuneskjemaet Søknad om fritak for solidaransvar. Den storslåtte åpningssetningen i gamle versjonen: «Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, er både oppdragsgiver og oppdragstaker ansvarlige for at pliktene og ansvaret etter skattebetalingsloven oppfylles, jf. § 4-1 (2).»
Og i klarspråkversjonen: «Hvis du stiller arbeidstakere til rådighet for andre, har både du som leier ut, og foretaket som leier inn, ansvar for at skattebetalingsloven blir fulgt.» Mye bedre, spør du oss!
Allegro språktjenester kan hjelpe deg å ta i bruk klarspråk i din organisasjon ved å ta en «klarspråkvask» av dine nettsider, strategier, rapporter eller andre tekster på norsk eller engelsk. Vi kan også være ekstra oppmerksom på klarspråk når vi oversetter en tekst for deg og hjelpe deg å skrive en helt ny tekst i klarspråk.
Ta kontakt for å komme i gang!